TF - hehe!

Jeg har tatt meg en tur bort fra det nye, fantastiske UB(universitetsbiblioteket - for dem som ikke vet bedre), og forvillet meg bort til teologene.

Jeg har jo alltid visst at mennesker som grubler litt for mye på hvorfor de lever og er til, kanskje ikke henger helt med i den sosiale timen. Denne turen har overbevist meg om at alle mine stereotypiske tanker er sanne.

(Jeg tar meg i at dette innlegget blir svært nyansert, og skuler til høyre og venstre mens jeg skriver. (Enda jeg egentlig vet at teologer er så pass langt inne i sine egne tanker at de ikke makter å være nysgjerrige på hva andre driver med.))

Den gamle mannen som sitter rett bak meg - er som flere andre her, litt oppe i åra. Her er INGEN med caps, sagg, sleik eller piercing. Det går i skjorter, gensere med farger som ikke er helt gjennomtenkte og grå bomullsbukser. De streiteste går i Lee-jeans og bestefarjakke. Det er ikke dårlig. (Fytti. Når ble jeg fru Stoltenberg??)

Teologkafeen er en herlig sjappe. Den er så ufancy som en kantine kan bli, og kantinemannen er gammel og uten gnist i livet. Han ser ut som han har stått bak skranken hele livet, og nå har funnet ut at det er veldig kjedelig.

Det slår meg at ingen her inne bør prøve Yoga - jeg tror ikke de ville evnet å bli irritert av det. Min kur er shopping, slosskamp, ti runder rundt TF, latterkrampe, kjiling, trampoline, go-cart, alle former for risikosport og lydkonkurranse(om å gjøre å lage den høyeste lyden. Alle lyder er lov).

Men først og fremst: Bli kjent med fru Stolt.