tirsdag 27. februar 2007

Ä, va jag är heldigt!

Jeg kom inn døra til barnehagen idag, og begynte å kle av meg ute i gangen. Like etterpå hører jeg inne fra avdelingen en lys og herlig stemme: "Nå kommer Merete!" . Dermed kommer det ei lita jente løpende mot meg med et stort smil og gir meg en god klem og et skikkelig "smask!" midt på munnen. Da forsvinner alle trøtthetstegnene fra en tidlig morgen temmelig fort. For det er umulig og ikke bli glad av noe sånt!

Det er ikke alle som får en sånn velkomst når de kommer på jobben! :o)

Merete

mandag 26. februar 2007

Velkommen tilbake!

Da vil jeg bare gratulere meg selv, som det fantastiske geniet jeg er (med en smule hjelp fra min bror). Jeg har klart å ordne maskina mi helt selv! Så nå er jeg på nett igjen, og dere kommer til å se mye av meg heretter.

Merete

lørdag 24. februar 2007

Endelig!

Denne stunden har jeg ventet lenge på! Det er virkelig frustrende å ha en globbside uten å kunne skrive noe på den! Jeg vet ennå ikke hva som har skjedd med maskina mi. Den funker rett og slett ikke. Så jeg får bare beklage så masse mitt dårlige engasjament. Men jeg har hatt mange tanker til dere da. Det skal dere vite. Jeg kan ikke skrive alt her, men jeg kan fortelle noen overskrifter, så kan dere fylle ut med deres egen fantasi selv hva som står under hvert innlegg. "Kule damer", Mitt liv", "Askepott", "Hjelp!", "Lucky me!:o)", "Da var det gjort gitt".

Så dette er da en liten hilsen fra meg mens jeg er hjemme og nyter gjestfriheten hos mamma og pappa.

Gla i dere alle
Merete

Dodraugen

En epoke er snart over. Den kan i alle fall være det. Jeg snakker om badet i kjelleren til mamma og pappa.
Dette er badet der man tidlig om morgenen, mens man fremdeles er i søvnørska, kan kjenne lukten av penger (tran, sildolje, fisk - som produseres på løpende bånd i Okka by - og gir klingende mynt i kommunekassa).

Det er også badet der jeg stadig må springe med død i blikket etter edderkopper av enorm størrelse. Bare for å skaffe meg privatliv i morgen- og kveldsstell.

Og - det er badet der jeg skaffet meg et eksepsjonelt eksemplar av Norges største bille - til herbariumet og insektsamlingen min i biologien på videregående. Jeg tror billa dro opp karakteren til et herlig nivå.

Nå står badet foran ukjent fremtid. Det skal pusses opp. Snart. Kanskje vil fortsatt pengelukten sive inn gjennom luka på veggen, og kanskje vil biller og edderkopper fortsatt falle ned og gi meg uønsket selskap. Men det brune gulvbelegget og den blå og rosa tapeten - som gir rommet et ufullkomment preg - skal vekk.

Mamma kommer og bidrar i mine dotanker. Hun begynner og mimre om sin ungdoms doidyll. Da hun og venninnene satt på toseter-utedoen på Tjømes "verdens ende" mens lyset fra Ferder fyr sveipa over det lille rommet i fjøset - og tåkeluren dura i det fjerne.

Mens hun står og dramatiserer, begynner jeg å huske tilbake på den lille blå doen i kollektivet i Kristiansand, der Nesttuns store sønn, Tormod Nuland, prydet Ole dobok med en tegning av "dodraugen med papirtufsar i håret". Den doen var også herlig. Med ulike morsomheter, bilder og poesi på alle vegger.

Kanskje mister de nye badene med glatte, innbydende keramikkfliser, blanke kraner og ufoliknende toaletter noe av den herlige sjarmen som fantes da insekter og lukt fikk lov til å være en del av doopplevelsen.

Mitt håp for fremtiden er i alle fall at dodraugen må leve videre i alle toalett. Med sine papirtufsar i håret.

Lena

fredag 23. februar 2007

!!!eirefretniV

Hurraaaaa! Vinterferien e i gang!! Etter 11 timar med rydding, vasking, elevkjøring, vasking, bretting, vasking, rydding og låsing, er Sygna sånn nokolunde førebudd på ei veke i dvale, og eg er klar for ei veke(evt ein time) i horisontalen... Smaker ekstra godt med fri når siste dagane har vore så travle! Så no skal eg heim til mor, far, graut og basar, endå meir familie, og besøke venner i Bergen. Heeeeerleg du!

Inger Lise, HURRA!

Vi synger med danskene:
I dag er det Inger Lises fødselsdag!
Hurra! Hurra! Hurra!
Hun sikkert sig en gave får
som hun har ønsket sig i år
og dejlig chokolade med kage til.

Hvor smiler hun, hvor er hun glad
Hurra! Hurra! Hurra!
Men denne dag er også rar,
for hjemme venter mor og far (Renate)
med dejlig chokolade med kage til.

Og når hun hjem fra skolen (jobben) går,
Hurra! Hurra! Hurra!
Så skal hun hjem og holde fest,
og hvem der kommer med som gæst,
får dejlig chokolade med kage til.

Til slut vi råber højt i kor.
Hurra! Hurra! Hurra!
Gid Inger Lise længe leve må
og sine ønsker opfyldt få
-og dejlig chokolade med kage til.

Takk til Ole Mikkelsen for god diktning!


tirsdag 20. februar 2007

Globb? informerer

Førsteglobber Merete Bøe har gått på en smell. Det viser seg at PC-en hennes verken vil publisere artikler eller kommentarer. De av oss som har syntes at Merete har vist uansvarlig lite engasjement for Globb? den siste tiden, biter i oss alle slemme tanker, og ønsker henne lykke til i arbeidet for å finne ut av hva som stenger henne ute fra vår interaktive sfære.

(bildet er veldig stjålet fra psdata.no. Globb? er selv tilhenger av fri programvare.)

Peace and love!

mandag 19. februar 2007

Monster-barnevakt eller barnevakt-monster?

Eg passar katten til Ragnhild i ei veke. Katten er kosete og superherleg 70% av tida! Men ho er også blitt tenåring(ca 1/2 år), og som tenåringar flest gjer ho opprør mot sine foresatte. -Går der ho veit ho ikkje skal gå, og krangler med matmor. Uteliv er svaret. Når ho begynner å bli vill, er det berre å sleppe ho ut eit par timar, så ho får rast frå seg der. Å sleppe ho ut er imidlertid svært vanskeleg når ho er roleg. Då sit ho ute på trappa og remjar "Solbjørg hatar meg! Kvifor hatar du meg Solbjørg?". Og kattepassaren blir så blaut, at katta blir sluppe inn igjen på flekken. Konsekvent kattepassar! Kjempe! Ellers har eg trent mykje på orda "Nei.", "Nei!", "Neiiiii!", "NEI!" og "NEEEEEEIIIIII!!!!!" i helga. Og meir skal det bli.

fredag 16. februar 2007

Haugasund

Da er bagen pakket, og vinterferien står for døra. Den skal tilbringes i herlige Haugesund, der dialekten klinger i ørene og får deg til å drømme søte drømmer. (No offence)

Det skal sies at min søster mente at haugesundsdialekten var den styggeste i Norge, til hun fikk seg en mann derfra. Nå elsker hun dialekt som mann. Noe annet ville stilt henne i et ulevelig dilemma.

Jeg gleder meg til å møte min nevø som heter det samme som står på smekken hans. Gutten har nettopp lært seg å blunke mens han smiler skøyeraktig - noe han ville vunnet pris for i en hvilken som helst sjarmørkonkurranse. (Hvis du tror han griner på bildet, tar du skammelig feil...)

I tillegg til Hyggelige Hans, kan Haugesund by på 2006s spellemenn.
Som Vamp sier det: Har du sagt A så har du sagt A. Det er visdom uten sidestykke.

Nå, rett før min siste natt i Oslo på en stund, er det denne tanken som opptar meg: Hvordan overlever man en 8,5 timers busstur på best mulig måte?

Bless us all!

Lena

onsdag 14. februar 2007

BØØØ!

nærmere
enda nærmere
kom, skal jeg trykke deg tett inntil meg
huden min suger til seg din
mine nervetråder slynger seg rundt dine, knyter seg fast
mitt hjerte gror inn i ditt hjerte
nærmere, enda nærmere
med nål og tråd syr vi hendene våre sammen
kom, jeg skal spise deg levende
kom, jeg skal skremme deg i søvn


Det finnes mange gledelige kjærlighetsdikt. Happy Valentine!

Globberne feirer med forkjølelse, restaurant, café, og møteveke i Baleby.

mandag 12. februar 2007

Med ski på beina


At de fleste nordmenn ikke er født med ski på beina, kan vi være enige om. Men enkelte er i høyeste grad fullbårne med ski, og sliter med å bli kvitt utveksten.

La meg avslutte kvelden med gårsdagens SMS fra bussende Kjersti: "En fyr kom inn på bussen med en ski fortsatt på foten. "Jeg får ikke av meg denne her, jeg". "


Vi har alle våre problemer. Noen artigere enn andre. God natt.
Lena

Guri??


Først ein beskjed til Lena og Merete sine Oslo-venner som ikkje kjenner meg: Tredje-globber Solbjørg er grand prix-fan på sin hals(det var no også eit uttrykk...), og kjem til å blogge si gp-interesse meir enn ein gong i løpet av våren.

Lørdag var det norsk finale. Eg heia på Crash(einaste rocka låt i finalen),og gratulerer motvillig Guri som vant. Ca her -> <-begynte eg på ei lang avhandling om sangen sine kvalitetar og ESC-politikk, men droppa den fordi det garantert ikkje interesserer andre enn meg sjølv.

Konklusjonen er iallefall at nordmenn ikkje treng håpe for mykje i år heller. Guri greier nemlig aldri å kvalifisere seg til finalen i Finland. Så får me håpe eg tar feil...

Biiiiiil!


Det tok si tid, men no har eg eeeeeendeleg fått meg bil! Eit lite steg for menneskeheten, men eit stort steg for meg. Fridom i ein liten metallboks, og eit nødvendig hjelpemiddel når ein har busatt seg like ved gokk. Eg har overtatt mammo og pappen sin velbrukte og delvis innrøykte Mitsubishi Lancer. Dette var bilen eg lærekøyrde med då eg var ung og lur, så eg er blitt god venn med den opp gjennom åra.(Mens eg venta på denne bilen, fekk eg låne mor og far sin kliss nye Peugeot i litt over ei veke, og greidde på den tida å ødelegge speilet på den. Bra jobba, Solbjørg! Tusen takk!)
Sidan eg er jente og likar å personifisere ting, tenkte eg å gi gamlenyebilen eit namn. Forslag mottas med takk!

lørdag 10. februar 2007

Lenge leve friheten


Lillomarka var vakker i dag. Kjersti og jeg nøt den til fulle, og vi hadde med penger, sånn at vi slapp å sjarmere mannfolk i senk for å skaffe oss kanelboller på Linderudkollen - i motsetning til LC som utnyttet kvinner for et par uker siden - for å oppnå en bolle med sukker og kanel i svingene.

Frihet kan defineres på mange måter. Den kan være en tur på ski i marka, eller den kan være Merete som slo seg løs på bakerste benk i Misjonssalen i dag. Kvinnen var ute og lærte thaidansing for noen helger siden - med gjennomsiktig topp. I dag lot hun lærdommen få fullt utløp, mens hun hvisket til meg at det er deilig å sitte bakerst - siden angivelig ingen skulle se hva hun drev med.

Jeg snakket med en bryter i dag. Hun var på norges landslag, faktisk. Det må være litt frihet i det å kunne legge andre i bakken på en god måte, mens man står over og nyter seieren. Akkurat som Merete da hun litt arg over at noen i Misjonssalen var overlegne nok til å ikke si hei til henne, lot sinnet slå ut i luftspark og småboksing nedover Tullinsgate. Det viser frihet fra å tenke hva de andre menneskene på fortauet må tenke, og evne til å frigjøre seg for sinne på en luftig og god måte.

Måtte friheten få utløp på gode måter - gjennom skiturer, penger, sjarme, dans, gjennomsiktige topper, bryting, lite menneskefrykt og luftboksing!

Lena

fredag 9. februar 2007

Idrettskvinne


Ja, da var det slutt på det late livet med sofakos og lusekofte. Nå skal jeg begynne et nytt og bedre liv med joggesko og treningstøy! Jeg har meldt meg inn i Sats, og vært der en gang allerede i løpet av mitt fem dagers lange medlemsskap. Dette lover bra! :o)
Merete

Lost in snow

Jeg var på vei til min gode venn Christian i går, da ulykken inntraff.
Jeg sprang begeistret over Muselunden, med nesa i været og hadde mp3-spilleren på et farlig høyt volum. Det må ha vært i et av gledessprangene at det tragiske skjedde.
Nå ligger min Siemens et sted under Muselundens voksende lag med snø.
I et forsøk på å finne igjen den kjære lille saken gikk jeg tre runder frem og tilbake. Men den gang nei. Min venn gjennom snart fire år er en saga blott.
Rest in snow!
Lena
PS: Hvis jeg ikke svarer på meldinger, er årsaken herved vitterliggjort. Nå setter jeg snart min lit til saken oppe til høyre.

torsdag 8. februar 2007

Globb - no med fillial i Balestrand!

Den nyfødde nettstaden Globb? satsar på desentralisering! Me gleder oss over tiltaket, og tredje-globber Solbjørg skal gjere sitt beste for å formidle alt som skjer i hennar kvardag, i den vesle bygda med det store hjartet!
Me er i gang!

Solbjørg

I gang

Litt usikre på om vi noengang vil bli klar over hva vi gjør, tar vi likevel skrittet ut i bloggens verden.

This is a small step for most human beeings. For oss er det som å kaste oss ut i et hav fullt av hvithaier eller andre ting.

Sammen skal vi humpe eller svømme oss frem. Takk og lov for at vi har kart. Da er det kanskje håp.

Måtte det beste skje!
I bloggens navn.