TF - hehe!

Jeg har tatt meg en tur bort fra det nye, fantastiske UB(universitetsbiblioteket - for dem som ikke vet bedre), og forvillet meg bort til teologene.

Jeg har jo alltid visst at mennesker som grubler litt for mye på hvorfor de lever og er til, kanskje ikke henger helt med i den sosiale timen. Denne turen har overbevist meg om at alle mine stereotypiske tanker er sanne.

(Jeg tar meg i at dette innlegget blir svært nyansert, og skuler til høyre og venstre mens jeg skriver. (Enda jeg egentlig vet at teologer er så pass langt inne i sine egne tanker at de ikke makter å være nysgjerrige på hva andre driver med.))

Den gamle mannen som sitter rett bak meg - er som flere andre her, litt oppe i åra. Her er INGEN med caps, sagg, sleik eller piercing. Det går i skjorter, gensere med farger som ikke er helt gjennomtenkte og grå bomullsbukser. De streiteste går i Lee-jeans og bestefarjakke. Det er ikke dårlig. (Fytti. Når ble jeg fru Stoltenberg??)

Teologkafeen er en herlig sjappe. Den er så ufancy som en kantine kan bli, og kantinemannen er gammel og uten gnist i livet. Han ser ut som han har stått bak skranken hele livet, og nå har funnet ut at det er veldig kjedelig.

Det slår meg at ingen her inne bør prøve Yoga - jeg tror ikke de ville evnet å bli irritert av det. Min kur er shopping, slosskamp, ti runder rundt TF, latterkrampe, kjiling, trampoline, go-cart, alle former for risikosport og lydkonkurranse(om å gjøre å lage den høyeste lyden. Alle lyder er lov).

Men først og fremst: Bli kjent med fru Stolt.

Yogatest

Vi har anskaffet oss en ny cd i dette hus. Eller rettere sagt, JEG har skaffet meg en ny cd. Den skal visstnok være bra for dem som har soveproblemer og avslappningsproblemer. I dag var det Lena som trengte å slappe av, så hun måtte jo bare teste ut denne fantastiske cden. Hun tok av plastikken, åpnet cd-spilleren og satte den inn. Og ut av høytalerne kom den herligste og mest behagelige danske stemmen jeg noen gang har hørt. "Legg deg ned på ryggen i en behagelig stilling, og kjenn magen gå opp og ned,...opp...og ned...opp...og ned. Kjenn hvordan pusten går ut gjennom det ene neseboret og inn gjennom det andre..." Lena lå klar i feltsenga med mykt teppe over seg og prøvde å følge instruksjonene så godt hun kunne. Resultatet, hm, hva skal vi si? Jeg tror ikke hun bruker det samme trikset neste gang hun skal slappe av...



.

Jaja...

Så var det heile over. Min kjære venn Kols trakk sitt siste vrom sist fredag og køyrer no på dei evige motorvegar! Takk for ni fine månader. Fred over minnet!

Takk for sist!

Vi er igjen inne fra Kjerstis kjøkken. I dag går det i eple og kylling. En herlig kombinasjon. Ved stekepannen står den nyforelskede Inger Lise, som lever i en kjærlighetsrus og steker med glede. Ved vasken står skigærne Kjersti, som har tasset rundt i en hullete nattbukse helt til nå, for ikke å gå glipp av et eneste stavtak.

Jeg henger som alltid ved dataen, og prøver å skape stemning i matlagingen.

10 ting jeg hater i verden!

Jeg vet at jeg har skrevet et innlegg om hva jeg elsker tidligere. Så nå tenkte jeg det var på tide med et lite hateinnlegg. Jeg advarer mot sterke uttrykk!

Jeg hater sykkelen min!
Jeg hater å tegne på kommando!
Jeg hater sviskegrøt!
Jeg hater rosiner!
Jeg hater dansebandmusikk!
Jeg hater mørket!
Jeg hater piller!
Jeg hater profesjonell tenkesjakk!
Jeg hater Oslo!
Jeg hater dårlige antennesignaler!

Deep purple!

Dersom russen fekk samla inn meir enn 7000 kroner i løpet av haustfesten her på Sygna, lova Solbjørg å farge håret sitt lilla. Og i går vart det gjort. Då vart det før kommunegråe håret knall lilla. Jenta tok det heile med fatning, og har i skrivande stund endå ikkje fått samanbrot på grunn av den enorme omveltninga i livet sitt. -Og trass i at ho har fått slengt mange ord etter seg det siste døgnet: goth'er, fraggel, lykketroll, stygg, fin, kul og rar.
Jau då. Det går iallefall til ei god sak...

Fluedreperen

Jeg har hatt en tendens til å våkne midt på natten for tida. Våkner, og tror morgenen er et faktum.

I helga var mamma og jeg på Nøtterøy. I det herlige gamle huset. Vi lå på kvisten og sov godt. Som det seg hør og bør for tiden, våknet jeg klokka 03.30 og var full av energi.

Etter en halv time hørte jeg monsteret. Det var stort. Med et vingespenn på to og en halv centimeter. bzzz. Det kunne være en bie, en veps eller en flue. Det var stupmørkt, og jeg så intet og mindre enn det. Men jeg kjente beistet. Det satte seg på hånden min. Jeg slo etter det, og det forsvant.

Etter noen sekunder kjente jeg at noe kom ned i nattrøya mi. Fire føtter, stor kropp og lange vinger. Jeg grøssa og prøvde i panikk å få saken opp av trøya. Jeg trodde jeg hadde lyktes da jeg kjente de fire bena kravle borte på den ene skuldra.

- Mamma, ropte jeg halvkvalt, for om mulig å ikke vekke henne. Så slo jeg til. Jeg ble våt på fingrene. Tipper fargen var rød, men det så jeg jo ikke. Jeg kom heller med stønn som gjorde at mamma satte seg opp i sin seng med et rykk.

- Mamma, jeg har en død flue i nattrøya. Og mødre er til for barna. Hun reiste seg opp, kom bort, og plukket ut kadaveret.

Det er ekkelt å tenke på hva som kanskje kunne skjedd hvis jeg ikke hadde våknet, og kanskje til og med hadde sovet med åpen munn ...

Tips for å få sove når man våkner midt på natta, forresten?

Vakker musikalsk reise

Vi prøver igjen på vakker reise til piggen. Denne gangen med musikalske innslag i balestrand. Så sett av helga 9. - 11. mai. Det er så langt fram i tid at det ikke finnes gode unnskyldninger for og ikke kunne være med. Jo flere, jo bedre :o)