Barcelona uke 14

Globb? henstiller alle Barcelona-farere å ta aktivt del i reiseplanleggingen som finner sted på kommentarplass under hver ukesartikkel!

Velkommen!

Utrygg!!!

- Skal dere gjøre byen utrygg, nå da? Dama som kom opp rulletrappa i kjøpesenteret hadde rosa tights og gul lang genser. Hun var en av naboene til Linnea.

Tightsdama smilte til Linnea og meg, som satt på en benk og beundret de rosa leppestiftene vi hadde kjøpt på Nille for 5 kroner. Røverkjøp! Vi kom til å bli de mest utfordrende i klasserommet neste dag. Det var sikkert og visst. Etter det legendariske utsagnet fra tightskvinnen, skulle Linnea og jeg stadig "gjøre noe utrygt". Det ble vårt slagord. Vi prøvde hardt - i mange år! Da familien min flytta fra Skien, prøvde jeg videre på egenhånd, eller sammen med andre likesinnede.

Vi trottere fant på galskap i PortuGAL, og jeg har votter som det står "Gale Lena" på, og jeg har fått kjeft i de fleste land jeg har vært i fordi jeg har gjort noe som ikke sømmer seg helt. Det er jeg stolt av. Likevel - jeg har følt at jeg har kommet litt til kort når det gjelder å "gjøre ting utrygge". Jeg er for korrekt. Nederlagsfølelsen har til tider vært stor. Men på tirsdag, da lyktes jeg.

Vi var på vei ut fra gårdsplassen hos Kjersti. Inger Lise hadde akkurat prøvd å få ut litt energi ved å prøve å hoppe i taket i gulostblokka der Kjersti bor. Jeg lot min nyvunnede kaffeenergi få utløp i høye hopp jeg også, men satte meg et enda høyere mål: Himmelen. Jeg gikk ved siden av sykkelen og holdt meg i styret for å ikke helt miste bakkekontakten, mens beina letta fra jorda.

Det var da det skjedde: Det kom en gammel mann, med hvitt skjegg og hvitt hår, gående mot oss. Han så litt mistroisk på meg, smilte skjevt, og i det han gikk forbi spurte han lavt : - Er du helt trygg?

Etter 13 lange år som wannabe, har jeg endelig klart det!

Friluftsolbjørg

For andre er det barnemat, men for meg er det stort! Tre(3!) gongar på ei veke har eg vore og leika i snøen i Saurdalen(Balestrand sitt svat på Hafjell...)! Søndag toppa det seg med skitur(min første skitur på fire år), bålkos og livsnyting i strålande sol. Herlig når ein først kjem seg ut! Eg lar bildene tale for seg...

Vår, trallala vår

Jeg elsker synet av den første hestehoven

Jeg elsker lyden av skoa når jeg går på tørr asfalt med masse grus på

Jeg elsker at grusen blir feiet bort

Jeg elsker at sola begynner å varme

Jeg elsker smaken av den første krone-isen

Jeg elsker å se det poppe fram syklister her og der, både store og små

Jeg elsker dagene som sakte, men sikkert blir lengre

Jeg elsker å høre fuglene synge sin flotte sang

Jeg elsker trærne som får knopper

Jeg elsker gåsunger

Jeg elsker å ta av meg vinterskoa og bytte til lettere sko

Jeg elsker å ta av meg vinterjakka og få en tynnere jakke

Jeg elsker å slippe og ha på meg skjerf, votter og lue

Jeg elsker humøret, som helt av seg selv blir bedre

Jeg elsker at det snart er sommer!

S. Mokekills

På lesesaldøra vår henger det en underskriftskampanje. Det er en søknad til instituttet om lov til å røyke på lesesalen. En riktig medieviter/journalist skal dampe helst 50 om dagen. Et slikt konsum er krevende, og det kan være ok å få lov til å slippe å gå ut hver gang man skal fyre opp.

Siden underskriftskampanjen ennå ikke er avsluttet, er det foreløpig snus det går i. Mannen med grå hettegenser, som sitter rett overfor meg, bruker 5 minutter på å lage seg en herlig pris. Vedder 100 kroner på at han lager et kunstverk før han putter det inn og får nebb.

Det har kommet flere underskifter allerede – på underskriftskampanjen. Den har to kolonner. Dagfinn Høybråten, K. Reftfor Eningen, Nikotin Nell og Snus M. Rick har skrevet under i den ene kolonnen. De vil beholde det mastermedierne kaller nyfascistiske lover. Caroline Skei er også en av disse. Hun ble vel nervøs for at det skulle bli disig i salen.

I den andre kolonnen befinner Kåre Valebrokk seg. Han har vært her og skrevet under i sympati med sine medkonsumenter. Prins Mill, Pall Mall og Petter Røs er også noen av dem som vil oppheve fascismen.

Foreløpig ser det ut til å være dødt løp. Jeg venter i spenning på om min fremtid befinner seg i tåkelandet.

Lena

Be careful girls!

Be careful

Trygve Mohammed

Dette er Trygve Mohammed Sawatzky fra Toten. Ein jødisk muslim som driv sitt eige lastebilfimra og hører på Rune Rudberg og stemmer FrP. Han er skilt for andre gang, og har no flytta sammen med Fatima, som kjem frå Sri Lanka, og Elverum. Trygve Mohammed har skifta navn, og vurderer og å skifte parti ved neste folkeavstemming.

Trygve Mohammed fekk NG i alle fag på ungdomsskulen, untatt sløyd. Der fekk han G.

Trygve kan styrte ein halvliter øl på 15 sekunder og han har dansa fugledansen på bordet på bygdefest i jula'73. Trygve Mohammed er ein globetrottar. Faren hans er polsk, så han har vore heile to gongar i dette landet. Han har og reist mange turar over grensa til Sverige.

Trygve kjenner broren til Viggo Sandvik i Vazelina Bilopphøggers. Trygve Mohammed har 3 ungar frå tidlegare ekteskap: Ken Ronny på 14, Veronica Mai på 12 og Tommy Andre på 5 frå ekteskap nummer to. Fatima og Trygve Mohammed venter og barn.

Trygve kjører Volvo med Wunderbaum og sota vinduer.

(Utdrag fra Råkslegna i Odddobok)

Jul!!

...og bursdag og 17. mai på samme tid! årets sikraste vårtegn er eit faktum: No er alle årets Eurosong-bidrag lagt ut på nrk nett-tv! Oppladninga til årets store begivenhet er herved i gang for fullt! Hurra! No blir det intens lytting, analysering, prognoser, samanlikning og mimring. På forhånd beklager for min ekstreme oppførsel dei neste vekene. Takk.

Helg i Baleby

Denne helga var det rusrerevy i Balestrand. Sygnarussen er imponerande flinke skodespelarar og dansarar! Parodiane satt som eit skudd, og det heile var fantastisk bra! Eg lo så mykje at eg fekk ilt i håve... Søndagen dro me til Saurdalen og åt friluftsmiddag. Pølser og pinnebrød på bål. Snøen lava ned, og det blei etterkvart rimeleg kaldt, men morro var det lell. Bra helg!!

Poet!

Da er det stadfestet - det jeg alltid har hatt et ørlite håp om.

Jeg satt på trikken med en hymnologilærer i dag. Det er en sånn som kan alt om salmer (nesten i alle fall.) Vi snakket om løst og fast, om hans hovedfagsoppgave i musikk om Luther og salmer (han innrømte at han var sær!) og jeg fortalte om min masteroppgave om religion og livssyn i det sekulære samfunnet. (Jeg nektet å si at jeg er sær.)

Det var da jeg snakket om forskjellen på journalistisk og akademisk skrivning at mannen sa: Du er nok en poet, du.

YES!!!
Min ynkelige start i Kristiansands Ole dobok - var kanskje begynnelsen på noe stort. Jeg har leita meg tilbake og funnet:

No skal eg laga mat - tjohei
Du trodde nok ikkje det - ånei
Men jai ere lur som bare det
Jai laga mat så du får se

Jeg velger å tro at en som kan salmer evner å se en poetspire når han møter den.
Kanskje jeg snart må skaffe meg kunstnernavn?

Anel Muttaks

Basar!

Frå august til mai ligg Balestrand brakk. "Me har stengt. Kom tilbake til våren!" Bygda går for halv maskin, og det er langt mellom fritidstilboda for dei som er over 20 år. Derfor er det ikkje rart staben på Sygna går mann av huse når det er basar på Bedehuset. Årer til ti kroner stykk, laga på 70-talet, raslinga frå trekke-apparatet, den ulidelege spaninga når fruktkorga går, den ikkje fullt så store spaninga når pakka med fargerike, blomstra serviettar, kjøpt på halv pris på coop'en går, overivrige små gevinst-utdelarar, med reduserte navigeringsevner når gevinsten skal fram, kaffiflekkar på serviett-duken, den hyppig gjentatte setninga "sjå då, eg var berre EITT tal ifrå!", barneskrik og -latter, familien som ingen kjenner, men som vant opptil fleire ting på loddboka. Ting som dei sikkert ikkje treng eingong. Historia gjentar seg alltid! Om eg vant? Håneidu! Sjølv om nesten alle på bodet mitt gjorde det... Men neste gong!

Skumle medtrottere?

Vi bestilte billetter i går, og sommerens trottertur er i boks. Siden Solbjørg måtte holde ut med Merete og mine sine sære venner i fjor, skal vi holde ut med hennes sære venner i år. Det skal sies at vi har møtt karene før, og at det forsåvidt ikke var så veldig skummelt å bestille billetter i går. Likevel. Er de ulver i saueull?

Da de forlot Oslo Panorama (muselunden) i går kveld, sa de klart ifra at vi ikke visste hva vi gikk til. Herr Ueland mente han skulle ha med seg en ballalaika og et eller annet våpen(jeg ble så satt ut at jeg har glemt hva slags kaliber det var), mens Herr Sandvik vil ha med seg pistol. Jeg kjenner at ballalaika og våpen gir litt motsetningsfylte inntrykk. I beste fall er personene sammensatte, i verste fall ...

De fortalte også at de vil bytte på å være sjåfører, selv om de vil bedrive tiden med vinsmaking.

Jeg merker at jeg i dag sitter igjen med en spenning inne i meg, og at sommerens tur ligger i det fjerne og eimer av noe usikkert - men også noe spennende.

Om jeg skal avslutte avhandlingen med et "hjelp!" eller et "gleder meg!" er jeg litt i stuss om.

Oa!

Paristrotters

Zidane og vi

Da er det sant og sikkert. Vi har inntatt Paris.
Merete oppsummerer en intens sosialantropologisk undersokelse av franskmenn paa denne maaten:

Emosjonelle, frekke, lite smilende, pene, materialistiske, stilfulle og smale(rent fysisk).

Hun har kommet frem til at hun trives sammen med disse livsnyterne, som hun i en overordnet term vil kalle dem. "De har et sakte tempo, og er avslappede," sier hun til Globb?. Hun mener at hennes folesesmessige kulde passer sammen med disse romantikerne. (Dessuten mener hun at Thomas Hylland Eriksen kan gaa aa legge seg; Hun er bedre paa analyser enn han)

Lena paa sin side, tror hennes folsomhet ville gitt landet for mye av det gode.

Ellers har vi mott en gammel fransk dame som snakket dansk, lyttet til gledelige trubadurer paa metroen, blitt solbrente(Lena) og faat fregner(Merete), klatret opp 284 trappetrinn, sett Paris og triumfert over det, klatret ned igjen, vaert papparazzier, brukt 1,5 time paa aa komme ut fra flyplassen, spist biff i kjottsuppe, nytt parklivet og ledd av rare mennesker.

Dessuten har Lena bestemt seg for aa slutte aa si "det driter jeg i" - mens Merete prover aa beholde sitt ordforrad.

Au revoir!

Bill.mrk: HANDYwoMAN!

Kva gjer ein når alle kollgaer og venner i nabolaget anten sit nedgrava i rettebunkar, eller speler fotball? Tapetserer! Jepp. Solbjørg er blitt så handy at det er skremmande. Testosteron-cellene berre strøymer på jo meir eg arbeider. Hei, hvor det går! Når eg er ferdig med kjellaren rekner eg med å ha heilskjegg! Nemlig. -Iallefall ein kledeleg bart. Sånn som Jens Weissflog har. Hmm... Jepp...definitivt nok tapetlim-rus for i dag...

Bæ, bæ lille lam

Det var en gang tre søte jenter som likte å synge. De levde alle hvert sitt liv, og sang stort sett hjemme i hver sin lille stue. Men så en dag ville skjebnen at disse søte små skulle møtes. Og det var en lykkens dag for dem alle! De bestemte seg den dagen for å danne et eget kor. Den første øvelsen var det bare disse tre. På den andre øvelsen hadde koret økt med hele to medlemmer! Så nå var koret oppi fem medlemmer. Disse jentene er så begavede at de synger det meste, og har store planer for fremtiden...

...Og de levde lykkelig alle sine dager...

Merete

IKON

Da er jeg i gang med vårens semesteroppgave. Jeg skal tilbringe våren sammen med den nye blekka IKON.
Den skal leses og analyseres av meg, og jeg gledgrusovner på en gang. Det er gøy å skrive om noe

jeg synes er gøy(selvfølgelig). Oppgaven skal dog bestå av en del teori ved siden av analysen av bladet.

Jeg skal gå ut fra den hyggelige Habermas sin teori

om hvordan religiøse bør snakke med sekulære.

Selv om akkurat denne teorien er noe jeg kan like, er jeg absolutt en tilhenger av praksis fremfor teori.

Ergo driver jeg med annen praksis mens

jeg skriver.

Jeg sjekker mail, skriver blogg, rydder rom,

hører på musikk, avtaler kveldshappeninger,

jobber med Yapa og forskjellig andre gledelige saker.

Har noen forslag til andre "mens-man-egentlig-skriver-oppgave" sysler, mottas de med takk!

Lena

Som man roper i skogen

- Skal du på skitur?
Den gamle mannen som av en eller annen grunn hadde klippet bort den ene øreflippen sin, gaulte ut i vrimlehallen på Rikshospitalet, der jeg kom gående inn i full skimundur. Jeg prøvde litt dempet å fortelle ham, at det skulle jeg, men at jeg bare skulle møte ei venninne først. - Hva, brølte han tilbake.
Så ble vi stående der, vi to. I ti minutter, mens vi skrek til hverandre. Men det var hyggelig skriking. Og mannen fikk fortalt om sitt mangeårige skieventyr, som var over nå, siden han var 90 år. Jeg tror alle i en omkrets på 20 meter fikk med seg at de i Hurum pleide å strø bark i skiløypa før snøen kom. Det gjorde underlaget glitrende.

Harald Eia gled glad i skisporet, mens det halvlange håret hans, som begynner midt oppå hodet, flagret i vinden.
- Hei lille Lena, sa han og gliste. - Gløm det, sa jeg på klingende sørlandsk. Selv om han har latterliggjort min stakkars navnesøster på Oslo S gjennom lange tider, trenger han ikke begynne med meg også.

(Det første var sant. Det andre var nesten sant - men han smilte bare, han sa ikke noe.)

Lena - levende i Oslos utkant