Livet utan bil i Sogn - eit utdrag

Eg er med i Acta-styret i Sogn og Fjordane. Styremøta foregår i Sandane. I luftlinje ligg ikkje Sandane så langt frå Balestrand. "Snarvegen" oppover er stengt frå oktober til juni. Og utan eigen bil er det ei dagsreise å kome seg opp dit med buss, ferje, bil(sitte på), venting og haiking. Då eg var på veg til møteplassen i går fekk eg vite at sjåføren min var sjuk og kunne ikkje dra likevel. Hurra! Då hadde eg bussa godt på veg til Sogndal. Og sidan eg aldri hadde greidd å samle saman nok korresponderande bussar til å kome meg frå Sogndal til Sandane på eiga hand i løpet av fire timar, var det ikkje anna å gjere enn å vente på første buss tilbake til Balestrand. Godt å få brukt nokre hundrelappar busspengar til ingenting! Hurra igjen!
På vegen tilbake trøsteåt eg halvparten av bollane eg hadde baka til styremøtet, og inviterte til bollefest heime hos meg for å bli kvitt resten av bollane. Og straks vart humøret meget bedre!
No tar eg opp billån og kjøper meg ny bil.
Takk Globb? for at eg kan blåse ut her.

Bokanmeldelse

Madonna = Konge! ;o)

Tremannstelt

I dag har min bror og jeg vært på Grefsenkollen. Ved et annet bord i middagskroken satt et gammelt ektepar i 80-årene. Etter å ha sittet stille en god stund, fant den eldre mannen ut at han skulle skape litt stemning:

- Du, nå skal jeg fortelle deg en vits, begynte han. - Det var tre stykker som var på tur i fjellet. Da kvelden kom, fant de ut at de hadde glemt å ta med seg telt, og at de dermed ikke hadde noe sted å sove. Frustrasjonen var stor helt til en av turkameratene fikk telt til tre: Da fikk de jo tremannstelt.

Mannen lente hodet bakover og skrattlo. Kona dro ikke på smilebåndet, men sa heller: - Per. Lukk igjen munnen, folk kan se langt inn i halsen din.

Per lukket munnen, og spurte litt slukøret om ikke dette var en vits han kunne fortelle i lystige lag.

- Joda, bare du ikke åpner munnen når du skal le av deg selv, sa konen spisst. Og så ble det stille igjen.

Jeg lyser fred over sterke kvinner, og par med lik humor!

Happy valentine!

I morgen er det den store kjærlighetsdagen, for dem som måtte ha glemt det.

Jeg må nok, (dessverre?), si at jeg ikke har hatt de helt store og fantastiske minnene fra denne dagen før. Men i år vet jeg at det kommer til å bli den verste kjærlighetsdagen noensinne.

Det hele starter med at klokka ringer 0630, som for så vidt er helt normalt på en hverdag og dermed godkjent på en dag som denne. Det er det som kommer etterpå som jeg ikke er helt fornøyd med.

Etter en lang og slitsom dag på jobben (er vel egentlig store sjanser for at det vil være litt kjærlighet inni der), må jeg sporenstraks dra inn til byen for å rekke en time hos min kjære terapeut som jeg skal dele alle mine sorger og gleder med. (Der vil det ikke være noe kjærlighet, for jeg betaler henne masse masse penger for at hun skal sitte der og høre på gnålet mitt. Egentlig ganske selvisk)Etterpå er det rett tilbake på jobb for å være med på personalmøte, med et innhold som interesserer meg midt bak. (Og der er det hvertfall ikke noe kjærlighet!) Så når jeg er ferdig der, er jeg sikkert så utslitt både fysisk og psykisk at jeg drar rett hjem og legger meg på sofaen. Det var den kjærligheten...

Håper dere får en bedre dag enn meg!

Je t´adore! :o)

2 store tap i går!

Kjæraste Camden Market stod i full flamme i går! Min absolutte favorittplass i London! Marknaden med det og dei rare i, er totalt øydelagt av brann! Sørgelig! Det er berre to veker sia me var det i mange timar og shopppa og kosa oss, og no er alt vekke... Eg håpar det ikkje tar lang tid før dei kjem seg på beina igjen!
Tap nr 2 stod det norske folk for i går, då dei stemte fram eit gjesp av ein song til å delta i Eurovision song contest i mai. Har me ikkje lært av i fjor? Vinnarpotensialet ligg i sangen, ikkje i kven som har laga sangen eller kor bra den vert sunge. Skammelig!

Vive la France!

Bonsoir!
Je m´apelle Merete. Je suis norvegienne et je suis professeuire specialisée.
J´apprends le francais. C´est rigido! :o)
Bonne nuit!

Propagandakvinnen

I dag føler jeg meg historiekunnskapsløs og litt dum.

Jeg har vært med min kollega på Stortinget. Hun har i lengre tid kalt meg for "Goebbels", og jeg har i min uvitenhet smilt skjevt og litt dumt, og latt som jeg sitter inne med en kunnskap jeg absolutt ikke har. Hva gjør man ikke for å vinne respekt hos en 20 år eldre kvinne?

Da hun presenterte meg som sin "Goebbels" på Stortinget i dag, smilte jeg fortsatt skjevt til representantene, og latet som jeg syntes det var veldig morsomt å være "Goebbels". De smilte litt forskrekket tilbake. Jeg gav meg selv en overhaling for at jeg ikke hadde funnet ut hvem denne "Goebbels" var. Av en eller annen grunn tenkte jeg at det måtte være en person i Ringenes Herre. Don't ask me why.

Vel hjemme har jeg akkurat slått opp navnet i Wikipedia, og kunnskapen har tatt bolig i meg:

"Paul Joseph Goebbels (German pronunciation: IPA: [ˈɡœbəls]; English generally IPA: /ˈɡɝbəlz/) (October 29, 1897 – May 1, 1945) was a German politician and Minister for Public Enlightenment and Propaganda during the National Socialist regime from 1933 to 1945. He was one of Adolf Hitler's closest associates and most devout followers. Goebbels was known for his zealous, energetic oratory and virulent anti-Semitism."

Greit nok at noen mener jeg har en ond åre. Ikke ante jeg at selveste aorta var den onde.

Fri og bevare meg vel!