En epoke er snart over. Den kan i alle fall være det. Jeg snakker om badet i kjelleren til mamma og pappa.Dette er badet der man tidlig om morgenen, mens man fremdeles er i søvnørska, kan kjenne lukten av penger (tran, sildolje, fisk - som produseres på løpende bånd i Okka by - og gir klingende mynt i kommunekassa).
Det er også badet der jeg stadig må springe med død i blikket etter edderkopper av enorm størrelse. Bare for å skaffe meg privatliv i morgen- og kveldsstell.
Og - det er badet der jeg skaffet meg et eksepsjonelt eksemplar av Norges største bille - til herbariumet og insektsamlingen min i biologien på videregående. Jeg tror billa dro opp karakteren til et herlig nivå.
Nå står badet foran ukjent fremtid. Det skal pusses opp. Snart. Kanskje vil fortsatt pengelukten sive inn gjennom luka på veggen, og kanskje vil biller og edderkopper fortsatt falle ned og gi meg uønsket selskap. Men det brune gulvbelegget og den blå og rosa tapeten - som gir rommet et ufullkomment preg - skal vekk.
Mamma kommer og bidrar i mine dotanker. Hun begynner og mimre om sin ungdoms doidyll. Da hun og venninnene satt på toseter-utedoen på Tjømes "verdens ende" mens lyset fra Ferder fyr sveipa over det lille rommet i fjøset - og tåkeluren dura i det fjerne.
Mens hun står og dramatiserer, begynner jeg å huske tilbake på den lille blå doen i kollektivet i Kristiansand, der Nesttuns store sønn, Tormod Nuland, prydet Ole dobok med en tegning av "dodraugen med papirtufsar i håret". Den doen var også herlig. Med ulike morsomheter, bilder og poesi på alle vegger.
Kanskje mister de nye badene med glatte, innbydende keramikkfliser, blanke k
raner og ufoliknende toaletter noe av den herlige sjarmen som fantes da insekter og lukt fikk lov til å være en del av doopplevelsen.Mitt håp for fremtiden er i alle fall at dodraugen må leve videre i alle toalett. Med sine papirtufsar i håret.
Lena
4 kommentarer:
åå, den lille blå doen! Herlig den altså. Tenk at man kan få et så nært forhold til en do!
Jeg har i alle fall ikke fått et så nært forhold til badet i Muselunden. I jula slo doen seg vrang. Siden har den kommet med en grusom feedback. Vi må nærmest forlate leiligheten etter å ha trukket i snora. Hvis noen kan do. HJELP OSS! Doen synger - og ikke pent!
ÅÅÅÅÅÅÅ! Tormod sin do-draug! Minner strøymer på! Trur eg må springe heim og bla gjennom doffen do-bok som eg fekk til odel og eige etter superåret i slottet. Nostalgi! Papirtufter....er det papirbitar. er iallefall det eg har sett for meg. er ikkje så kjent med ordet "tufter"...
Jeg var veldig i stuss om det. Jeg slo til og med opp i nynorskordboka (nerd). Fant ikke "tufter" - så da skrev jeg tufser i stedet. Men tror det er papirbiter, ja. Synd Tormod ikke har lov til å gå inn på blogspot i Etiopia - da kunne vi fått storyen bak tuftane eller tufsane...
Legg inn en kommentar