torsdag 21. juni 2007

Møtet

Han kom mot meg
gående

det var ved nationalteateret
en kveld

Skrittene lette,
men likevel bestemte
Hodet hevet,
men ikke arrogant,
Øynene trøtte,
men likevel oppvakte

Kunne det være?
Kunne det virkelig være?

Jo, det var han

Henrik Ibsen



8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er sjokkert. Av to grunner:

1)Dette diktet er av høy klasse. Ikke at jeg ikke har tro på deg, min venn. Men her overgikk du deg selv.

2)På samme tid: Hallusinerer du?

Anonym sa...

takk for komplementet. Vet ikke helt om det var et komplement. Tror du at jeg ikke kan dikte? jeg er ingen kunstnerisk sjel for ingenting.
Og jeg hallusinerte ikke. mannen som kom mot meg var så lik på ibsen at det nesten var skummelt. Like skummelt at det var ved nationalteateret jeg så han

Anonym sa...

Jeg avkroner meg selv som poesidronning. Jeg har møtt min overkvinne.

Anonym sa...

hehe! :o)
Da blir det kroningssermoni ikveld, for dem som er interessert!

Anonym sa...

Og hvor skal denne kroningen foregå?

Anonym sa...

Over en blåbærpai i Dynekilveien ved 17-tida.

Anonym sa...

Etter jeg nå har overvært "kronings-seremonien" og lest kommentaren til Merete, så lurer jeg på om du har litt vanskelig med å ta imot komplimenter, eller hva Merete?;-)

Anonym sa...

Hvis det er fine komplementer som jeg er fornøyd med, tar jeg de imot:o)