tirsdag 18. september 2007

Overlevde uvakker reis

Jeg ringte Piggen i helga. Der blåste det stort. Merete, Solbjørg og Ivar måtte holde seg fast i hverandre, for ikke å blåse bort. Det var så vidt jeg kunne høre Solbjørg rope i den andre enden.

Vind med en hastighet på 17 mil/sek og 10 kuldegrader på Noregs høgaste topp, gjorde at opplevelsen nærmest ble en siste reis. Det ble 50 effektive kalde.

Ivar fikk sin fulle hyre med å beskytte kvinnene mot en Isbjørn i det jeg ringte, og Solbjørg ble forfulgt av en slitsom pingvin.

Livet kan være et ork på Galdhø.

Jeg tilkalte selvfølgelig forsterkninger etter den traumatiske telefonpraten. Blant annet forsikra jeg meg med en Bondevik i Luster, om at de tre Galdhøpolfarerne skulle få lov til å bo i et tomt stabbur på gården hans. Omsorgsfull type han Bondevik - han åpnet gardstunet sitt.

Etter det jeg har fått fortalt, klarte de tre å komme seg i ly på gården. Og de endte turen med ømme ledd og dårlig mestringsfølelse av Piggen - men også med en tanke om å komme tilbake neste år, eller en annen gang, for å vinne over de ekstreme værforbeholdene.

Det er guts, venner. Real guts.

Merete Bøe har vært småirritert etter turen, og Ivar melder om vonde lår. Reiselederen forholder seg taus. Men alle bedyrer at turen var vakker. Så da var den vel det.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Ja tenke seg til; 17 mil/sek! Det er ikke noe tull. Tror faktisk det må være vindrekord, ihvertfall å overleve i en slik vind....

Ragnhild sa...

Hei..dere må jo si fra når dere tar slike turer...Hadde vært utrolig gøy å blitt med..

Anonym sa...

Har du virkelig lyst til å utsette deg for vind i en fart av 17mil/sek? Tøft av deg. Skal be piggfarerne huske på deg ved neste anledning