Ciao

De er spredt for alle vinder

men i hjertene har de noe felles. En kazoo og en italiensk sang.

I det fjerne ser de vill dans ved et fyr

kvinnen har en sigar i hånden

Det står sangria på bordet

de sluker den, og begynner å hallusinere.

Han har langt hår. Briller.

I nærheten av ham er et stort rør, som en trombone. Og noen små menn.

Det begynner å svimle for dem. De svinger fra side til side

som de bestiger et bratt, kronglete fjell.

Sykler de?

En golf kjører opp på siden deres.

Bilen er grå.

På en strand farer en rød parasoll av gårde.

Svette kropper smiler mot solen som går ned bak den fortettede lille byen.

Noen dupper på en luftmadrass.

Ute på moloen sitter det to mennesker.

En kvinne og en mann.

Det spilles et tema fra Forest Gump. Filmusikken blir overdøvet av rockemusikken i golfen.

It's hard to be a rock'n roller.

Musikken fader over i nye tonearter, nye melodier,

barnesanger? Bordvers?

Operasangerinnen formidler noe om en Jæger.

Han ror.

Musikken avløses av stillhet. En blå sofa med mange puter.

Kortspill?

Så begynner det å dure i airconditionen.

Den italienske sangen igjen!

Ordene er ikke til å ta feil av:

Bella Ciao.

Dustbin

Mary og jeg har konversert de siste dagene. Hun er kanskje kona eller søstra til Mr. Nelson, som vi skal leie hus av i perlen Collioure.

Mary skriver:

Rubbish Disposal: the Dustmen call every weekday morning, and will empty the small dustbin which lives in the hall if you put it out in the street. (If you leave it out permanently it may disappear!)

PLEASE observe the notice in the downstairs WC about putting toilet paper only down it – very
expensive damage can occur (and indeed has!) if this is ignored.

Det er hyggelig at det bor et dustbin i gangen hvis vi setter det ut i veien.

Og Merete: Ødelagte truser skal ikke kastes i do, selv om det alltid har vært sånn for deg. VERY expensive damage can occur.