En høstdag i Oslo

Sang om høsten

Mel: Vi har ei tulle...

Om høsten er det litt regn og sludd.

Vi orker ikke gå ut til slutt.

Om høsten faller de glade baller,

som er litt løv.

To gutter i klassen og jeg dikta den i femte klasse. Jeg er stolt den dag i dag!

Overlevde uvakker reis, del 2

Det var endeleg haustferie. Solbjørg hadde lukka og låst i Balestrand, satt Annki på flyet, og cruisa no mot Oslo og resten av globb-gjengen i "Kols", Solbjørg sin nye gamle bil. På veg over fjellet begynte sola å skine, grand prix-musikken dundra på full styrke i bilen, Solbjørg var i rute, og alt var såre vel.

Det var då det skjedde... Eller slutta å skje. Utan forvarsel sa bilen god natt og takka for seg. Solbjørg greidde akkurat å kome seg inn i ein avkjørsel ved Hemsedal før bilen slokna heilt. Etter å ha engasjert halve slekta via mobil, og halve Hemsedal med prøving, feiling og trekking til verkstaden, fekk dei konstantert situasjonen til "Kols": Registerreima hadde slitt seg. Og dei som har peiling på bilar veit at dette kan bety døden for ein motor. Den endelege dommen over bilen får me på tirsdag.

Og der stor Solbjørg billaus i Hemsedal, og såg ingen annan utveg enn å kome seg til Oslo på verste måte. Haiking. Ho skalv der ho stod, mens ho vifta med tommelen på ekte mormor og dei åtte ungane vis. Kven ville stoppa?

Det vart Hallvard. Streit som ein pinne. Ein skikkeleg Stautis. Saman med bussmissaren, og den dermed også haikande polakken Oleksandr, humpa dei i veg til hovudstaden. Sidan St. Hallvard vart teken i fartskontroll nokre veker tidlegare, vart reisa to timar lengre. Han kjøyrde i same fart som mormora til Solbjørg kjøyrde i for mange Herrens år sidan (ho hadde aldri lappen). Minimum 50 bilar passerte dei i forbikjøyringar.

Då dei kom til Oslo S sa Oleksandr: Takk! Det var polakken sin einaste ytring i løpet av dei mange timane. Solbjørg åt ei skive med speilegg og stupa i seng. For ei reis. Denne gongen var han verkeleg uvakker.

Merete meiner at det er bra at Hallvard var ein streiting - og ikkje ein gærning. Lena meiner at det hadde vore kult med ein rånar. Solbjørg ville gjerne hatt ein sjåfør som var litt meir singel og litt hardare på gassen.

Overlevde uvakker reis

Jeg ringte Piggen i helga. Der blåste det stort. Merete, Solbjørg og Ivar måtte holde seg fast i hverandre, for ikke å blåse bort. Det var så vidt jeg kunne høre Solbjørg rope i den andre enden.

Vind med en hastighet på 17 mil/sek og 10 kuldegrader på Noregs høgaste topp, gjorde at opplevelsen nærmest ble en siste reis. Det ble 50 effektive kalde.

Ivar fikk sin fulle hyre med å beskytte kvinnene mot en Isbjørn i det jeg ringte, og Solbjørg ble forfulgt av en slitsom pingvin.

Livet kan være et ork på Galdhø.

Jeg tilkalte selvfølgelig forsterkninger etter den traumatiske telefonpraten. Blant annet forsikra jeg meg med en Bondevik i Luster, om at de tre Galdhøpolfarerne skulle få lov til å bo i et tomt stabbur på gården hans. Omsorgsfull type han Bondevik - han åpnet gardstunet sitt.

Etter det jeg har fått fortalt, klarte de tre å komme seg i ly på gården. Og de endte turen med ømme ledd og dårlig mestringsfølelse av Piggen - men også med en tanke om å komme tilbake neste år, eller en annen gang, for å vinne over de ekstreme værforbeholdene.

Det er guts, venner. Real guts.

Merete Bøe har vært småirritert etter turen, og Ivar melder om vonde lår. Reiselederen forholder seg taus. Men alle bedyrer at turen var vakker. Så da var den vel det.

Back in business

Jepp, jepp. På an igjen. Tid for lesesal og humortørke, og lyst til å leve livet i frihet.

Nytt på lesesalen denne høsten er en ode fra studenten til studentinnen. Den egner seg ikke til trykk på Globb. Som det seg hør og bør har det også kommet opp en flott plakat om hvordan man kan komme i god form ved å røyke Petterøes, og en gledelig nyhet om at Rosebud, instituttets drikkebule, ønsker å la fredagskveldene bli tåke for enhver glad medieviter.

Det som gleder meg mest, er at tiden er moden for Globb-skriblerier igjen, for hvordan bedriver man vel tiden på en lesesal?

Lesesalstart vil si at nugattitiden er tilbake. Nugatti til frokost og på matpakka. Det herlige brune smørepålegget med hasselnøtter i, gjør at jeg kjenner at skolen er et faktum.

Høsten er moden. UiO er nå. Jeg har blitt sendt, jeg vil gå hjem.

Noregs vakraste reise i september?

Sol Sognereiser inviterer til ei uforgløymeleg helg med høge fjell og djupe fjordar på programmet. Denne helga får du bestige noregs høgaste fjell, delta på brevandring og reise til Balestrand, også kalt "perla ved Sognefjorden", der det verdskjende Kvikne's hotell ligg. Her vert det tid til rekreasjon og livsnyting i Sygnavegen 11, der verten vil ta varmt imot deg.

Programmet vert som følger:
Fredag:
Ettermiddag/kveld: Møtepunkt Sogndal. Sol Sognereiser møter reisefølget. Avreise Juvasshytta.
Laurdag:
Morgon: Avgang mot Galdhøpiggen. Turen inkluderer brevandring.
Ettermiddag: Reise mot Balestrand
Kveld: Kos i Sygnavegen 11
Sundag:
Morgon: Sightseeing i Balestrand. Evt frukost på Kvikne's hotell.
Formiddag: Avreise Oslo.

Tid: 14.-16. september
Ta med: Varme klede(det vert minusgrader), fjellsko, sovepose, godt humør, bibel og skrivesaker
Ta ikkje med: Stereoanlegg og kassettar, snop

Interessert? Ta kontakt! For reise frå Oslo ta kontakt med Bøe's Bookingservice.

Virvar

Ok, nå begynner det nesten å bli pinlig lite action her. Og det akter jeg å gjøre no med, ellers mister vi jo alle leserne våre!
Så hva har skjedd siden sist? På sett og vis kan du si at det har skjedd mye. På den andre siden har det ikke skjedd så mye utenom det helt vanlige som alltid skjer. Så hva skal man skrive om da? Jeg har kommet fram til at temaet her vil bli helt hverdagslige ting som egentlig ikke har noen som helst form for betydning. Visste du forresten at Slavasshøgda er Østfolds høyeste fjell? Den rager hele 336 meter over havet. Så det er ikke bare skau og åkrer i Østfold! Ja, også må jeg jo nevne at jeg og Lena hadde bursdag igår. Jeg synes det er litt skuffende at ingen av globberne har gratulert oss med dagen på globb?. Derfor ser jeg det på som min oppgave å gratulere deg Lena og meg selv med dagen på etterskudd! Ja, må vi leva! Ja, må vi leva! Ja, må vi leva ut i hundrade år! Javisst ska vi leva! Javisst ska vi leva! Javisst ska vi leva ut i hundrade år! Hurra!!!
I dag har jeg satt på to vasker. Jeg var litt i stuss på om jeg skulle sette på den siste vaska, men etter mye fram og tilbake gjorde jeg det nå likevel. Jeg har nemlig en linbukse som må vaskes på 30 grader. Men jeg har ikke så veldig mye annet som må vaskes på 30 grader. Og jeg må jo vaske den buksa en eller annen gang, så i dag ble dagen med en bukse i vaska.
Siden det er så in i tiden å være opptatt av miljøet og naturen, tenkte jeg at dette innlegget også måtte ha en dæsj av det. Så her kommer noen metaforiske uttrykk hentet fra naturen som vi kan si idag, men som vi kanskje ikke kan bruke om 50 år hvis ikke vi er forsiktige.
Svart som natta
hvit som snøen
blå som havet
grønn som gresset
rød som ilden
gul som sola
Også et par til ære for dem som liker tiss og bæsj:
gul som tiss
brun som bæsj (eventuelt diaré)

Ja, da var det nok for denne gang.
ha en god dag!

Solkongepoeten

Hjelp jeg forsvinner
Det detter av
Små hinner

Det begynte på ryggen
Trodde det var slutt
Så feil går det an å ta
Det faller av stutt

Hvordan kunne jeg ane
Collioure har blitt min bane
Hører jeg dødens bass?
Eller er jeg bare paranoid?
-Klapp igjen brødboksen, gutt
det er jo bare litt flass

Sola er god, men sola er slu
Watch out! Next time it could be you
Bruk solkrem!